Stenungsundsbaden Yach Club

Avreise til avtalt tid fra avtalt sted. Turen går direkte til Smögen på den svenske vestkysten, der M/S Soten venter på oss ved Smögenbryggan.

Og her kommer en liten godbit for oss nordmenn: båten het opprinnelig Lykkeper og gikk i rute mellom Oslo og Nesodden fra 1969 til slutten av 80-tallet. Mange av oss har trolig stått på dekk på nettopp denne båten før – bare i en helt annen fjord. Nå har hun saltvann under kjølen og svensk navn, men hun kjenner nok igjen en nordmann på lukta.

Vi legger fra kai midt i det som en gang var Sveriges travleste sildehavn. De røde sjøbodene på rekke og rad var arbeidsplasser lenge før de ble feriehus, og de står fortsatt der de alltid har stått, med føttene i vannet.

Så snur baugen nordover, og landskapet skifter karakter nesten med en gang. Bohusläns granitt går helt ned i sjøen i store, runde svaberg. Ingen trær som stenger for utsikten – bare stein, lyng og lys. Det er dette kystfolket kaller klippornas rike.

Etter hvert smalner det. Vi glir inn i Sotekanalen, og plutselig ligger berget bare noen meter fra vinduene på begge sider. Her hogg og sprengte 200 arbeidsledige steinhoggere seg gjennom fjellet for hånd på 1930-tallet, og merkene etter dem sitter fortsatt i veggene. Fire kilometer og åtte hundre meter tar det å komme gjennom i rolig fart – akkurat lenge nok til å rekke å tenke på hvor mye arbeid som ligger bak hver eneste meter.

Skipperen om bord er lokalkjent på en måte man ikke kan lese seg til. Han er fi skersønn fra Hasselösund, begynte som dekksgutt på disse rutene som tolvåring og har vært skipper i snart femti år. Historiene hans kommer rett fra lögnbänken, benken der gamle sjøfolk satt og overgikk hverandre. Noen av dem er sanne. Noen er nesten sanne. Og et par har blitt så mye bedre av å bli fortalt i hundre år at det nesten ville vært synd å sjekke dem.

Og maten? Underveis serveres en generøs vestkystbuffet med blant annet reker, røkelaks, sild, poteter, sauser og nystekt brød. Ta med god appetitt – dette er ikke stedet for å være beskjeden.

Etter rundt tre timer er det på tide å bli landkrabbe igjen. Vi tar plass i bussen og kjører til Stenungsund, der Stenungsbaden Yacht Club står klar med romnøkler og havutsikt. Vi sjekker inn og får tid til å fi nne oss til rette. Når kvelden senker seg, samles vi til middag på hotellet – god mat, hyggelig selskap og anledning til å dele dagens inntrykk fra Smögen og skjærgården. En fi n avslutning på en innholdsrik dag.

Etter en god frokost tar vi plass i bussen igjen. Det finnes idylliske småbyer, og så finnes det Fjällbacka. Røde og hvite trehus klorer seg fast i granitten, båtene ligger tett i havna, og over det hele reiser Vetteberget seg som en litt streng vaktmester.

Stedet er også, statistisk sett i skjønnlitteraturen, et av Nordens farligste å bo på. Skylden ligger hos krimforfatteren Camilla Läckberg, som vokste opp her og siden har latt et imponerende antall lik dukke opp i sin egen hjemby. Bygda har fått kallenavnet «Sveriges mordhovedstad» – helt uten at det har skadet turismen det minste. Guiden tar oss med gjennom de smale, svingete brosteinsgatene og forteller om både virkelige og oppdiktede skjebner. Dere skal se det plutselig blir svært interessant hvem som bor i det gule huset i svingen.

Fjällbackas andre store kjendis er av det mer glamorøse slaget. Ingrid Bergman tilbrakte somrene sine på Dannholmen rett utenfor, og etter hennes død fikk torget i Fjällbacka navn etter henne. Rett ovenfor torget ligger Kungsklyftan, en dramatisk sprekk i fjellet der gigantiske steinblokker har satt seg fast som et tak over stien. Her ble deler av «Ronja Røverdatter» spilt inn – i filmen heter stedet Ulveklemma.

Så setter vi kursen hjemover, med et kort stopp på Nordby kjøpesenter før vi returnerer til utgangspunktet.

Med oss hjem har vi flotte inntrykk fra den svenske vestkysten: Smögens sjarmerende brygger, Sotekanalens trange farvann, Fjällbackas gater mellom fjellet og havet – og noen rolige timer ved sjøen på Stenungsbaden Yacht Club.